Og power down igjen

-
Onsdag igjen, altså. Onsdag er fremdeles styrkedag, men for en tid framover kommer onsdag til å bli litt svakere styrkedag. Etter en visitt til fastlegen i dag ble jeg nemlig satt på en 10-dagerskur av Voltaren, og i denne perioden skal jeg liksom prøve å la skulderen (og området rundt, som har blitt smittet av betennelsen) hvile så mye som mulig. Legen ga meg tillatelse til å fortsette å trene, men kun med lette vekter. Økningen på vektstanga jeg så smått har begynt å prøve meg på må derfor ta en liten pause fram til denne kuren er over, og når den er over avhenger av når jeg har råd til å kjøpe tablettene og starte på den. Den tid, den sorg.

Nå svartmaler jeg kanskje en anelse, dog. Det er bare skuldermusklene jeg må kjøre lett på. Andre muskelgrupper, som f.eks. de viktige, store slik som mage og lår, kan jeg tyne så mye jeg bare orker. I dag var jeg faktisk en anelse skjelven da jeg satte meg på trikken på vei hjem fra økten. Jeg er fremdeles ikke sikker på om det er en bra eller dårlig ting, ettersom jeg nesten føler at jeg har blitt svakere siden sist i stedet for sterkere, men jeg kan vel ikke gjøre annet enn å fortsette som før og håpe at det før eller siden gir en positiv effekt. Tålmodighet er en dyd, og jeg er pent nødt til å lære meg den.

Kommentarer

  1. Hanne22. februar 2012 kl. 20:22

    (du vet sikkert dette, sykepleier som du er :)), men du må passe på å generisk bytte på voltaren. Alternativet heter noe med Diclofenac og koster en brøkdel, rundt 70,- for ei eske om jeg ikke husker helt feil.

    Og jeg er overbevist om at det bare er du som er blitt tøffere til å tyne musklene hardere, og ikke at du blir svakere igjen, som gjør at du blir mer sliten :)

    Håper det virker med skuldermedisin!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mitt eventyr på Elixia Røa

-
Det finnes et Elixia-senter på Røa i Oslo som er eksklusivt og fancy. Det åpnet i fjor, og er det eneste Elixia-senteret i hovedstaden som har svømmebasseng. Flere svømmebasseng, faktisk. Og vannsklie. Og boblebad. Og flere badstuer. Det er et aldri så lite badeparadis, og paradis må man betale ekstra for. Derfor har ikke fattigfranser som meg tilgang der, men akkurat i disse dagene har de en liten kampanje hvor alle Elixia-medlemmer kan komme og prøve. Ettersom den planlagte spinningtimen med min nye yndlingsinstruktør allerede var fullbooket med lang venteliste innen jeg husket at det var mandag i dag, bestemte jeg meg for å ta turen til Røa i stedet. Jeg er ikke medlem med tilgang til Røa Bad, så jeg kunne ikke booke meg på en gruppetime i basseng gjennom nettsidene, slik jeg vanligvis booker mine timer. I stedet stod det i mailen at vi kunne ringe for å reservere plass dersom vi ville prøve en gruppetime. Jeg var nysgjerrig på noe som het Aqua Fit; 45 minutter med styrke- og kond
Les mer

Snart 50

-
Nei, jeg snakker ikke om min egen alder. Jeg snakker selvfølgelig om Elixias 25/90-konkurranse, som jeg maste så mye om i april. Jeg skrøt jo voldsomt over at jeg rundet mine 25 treningsdager etter én måned, og at jeg selvfølgelig skulle gå for 50. Vel, nå nærmer det seg. Jeg regner med å motta min andre toalettmappe i løpet av neste uke. Tøft, hæ? Kveldens aktivitet ble en time yoga. Oi oi, det var lenge siden sist, men til tross for dette syntes jeg timen gikk overraskende greit. Jeg har utvilsomt blitt sterkere i armer og overkropp, for jeg holdt ut enkelte posisjoner mye lengre nå enn jeg gjorde tidligere, og sjeldent følte jeg behov for å kollapse i en skjelvende, døende bylt (bare noen få ganger). Ikke ble jeg kvalm, heller. Duverden. Jeg begynner nesten å innbille meg at den halvannen uken med treningsfri kan ha hatt en positiv effekt. Over til noe litt på siden, må jeg nevne en veldig morsom treningsside jeg har oppdaget i dag, nemlig Fitocracy . Joda, det finnes hundrevis
Les mer

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

-
En fjerdedel av året er allerede forbi, og selv om jeg elsker at det endelig er vår i luften, er jeg mildt sjokkert over hvor fort denne tiden til stadighet går. Tre treningsmåneder er allerede fullført, og nå er det bare tre igjen før sommerferie. Med en viss skuffelse må jeg nok innse at jeg ikke vil rekke å bli så "fit for beach" som jeg skulle ønske innen da, men jeg får i det minste stå på og gjøre så godt jeg kan. Resultatet vil uansett være en bedring fra i dag, og det er jo det viktigste.  April, altså. Måneden hvor alles hellige nyttårsløfter ligger døde og begravet i grøftekanten, og treningsinstitusjoner prøver å gjenopplive disse ved hjelp av diverse motiverende tiltak. Selv om motivasjonen min fremdeles står mirakuløst sterkt hos meg, står jeg ikke tilbake for å benytte meg av disse tiltakene når jeg uansett har de tilgjengelige.  Det første finner jeg hos Elixia. I år som i fjor kjører de sin 25/90-kampanje, som skal motivere medlemmene til å trene minst
Les mer