Ny time
Jæven hårrå, i dag prøvde jeg en ny time. Jeg har snust litt på den tidligere; vurdert frem og tilbake om det kunne være noe det var verdt for meg å prøve eller om det rett og slett ville bli for hardt. Flere ganger tidligere har jeg vurdert å ta den, men latt være. I dag tok jeg den.
Denne nye (for meg) timen heter Shape og er en halvtimes styrkeøkt hvor man jobber med musklene i mage og rygg. For å være helt ærlig så var det langt ifra så forferdelig og skummelt som jeg hadde fryktet. De fleste øvelsene klarte jeg å henge med på, selv om det var et par som fikk meg til å bare sitte der og stirre tomt ut i lufta - men hey, man kan ikke forvente perfeksjon fra en kung fu panda på sin første time. Den desidert morsomste opplevelsen fra denne økten var en øvelse hvor vi skulle rulle fram og tilbake på ryggen noen ganger, til man på slutten skulle strekke ut bena rett over hodet og "stå på skuldrene", så å si. Dette er en øvelse som også gjøres i yoga og pilates, og som jeg aldri har vært i nærheten av å få til - før i dag. I dag klarte jeg faktisk å holde hele kroppen i en relativt rett linje fra skuldrene og opp; riktignok bare for et knapt sekund, men jeg var der. Hurra! Skikkelig målbar og merkbar framgang er rett og slett utrolig gøy og motiverende, og jeg gleder meg allerede til neste gang.
Men denne Shape-timen var jo bare på 30 minutter, og det blir litt lite. Derfor tok jeg en annen time først, ledet av samme instruktør, som også var på 30 minutter. Denne har jeg vært på en gang før, og det er altså snakk om Step. Det er vel noen uker siden forrige gang jeg var på den, og det merket jeg, for denne gangen både holdt jeg ut lenger og ga mer. Jeg hadde nesten blodsmak i munnen på slutten, og selv om det var skrekkelig var det også litt digg. Det får meg jo til å føle meg så innmari sprek.
Nå gleder jeg meg til 70 minutter spinning med Jonas i morgen; ifølge timeplanen ser det ut til at han er tilbake. Yay! I en perfekt verden hadde jeg vært tøff nok til å si at jeg savnet ham forrige mandag, men det kommer selvfølgelig aldri til å skje. Kanskje jeg skal prøve å fokusere på spinningen i stedet.
Denne nye (for meg) timen heter Shape og er en halvtimes styrkeøkt hvor man jobber med musklene i mage og rygg. For å være helt ærlig så var det langt ifra så forferdelig og skummelt som jeg hadde fryktet. De fleste øvelsene klarte jeg å henge med på, selv om det var et par som fikk meg til å bare sitte der og stirre tomt ut i lufta - men hey, man kan ikke forvente perfeksjon fra en kung fu panda på sin første time. Den desidert morsomste opplevelsen fra denne økten var en øvelse hvor vi skulle rulle fram og tilbake på ryggen noen ganger, til man på slutten skulle strekke ut bena rett over hodet og "stå på skuldrene", så å si. Dette er en øvelse som også gjøres i yoga og pilates, og som jeg aldri har vært i nærheten av å få til - før i dag. I dag klarte jeg faktisk å holde hele kroppen i en relativt rett linje fra skuldrene og opp; riktignok bare for et knapt sekund, men jeg var der. Hurra! Skikkelig målbar og merkbar framgang er rett og slett utrolig gøy og motiverende, og jeg gleder meg allerede til neste gang.
Men denne Shape-timen var jo bare på 30 minutter, og det blir litt lite. Derfor tok jeg en annen time først, ledet av samme instruktør, som også var på 30 minutter. Denne har jeg vært på en gang før, og det er altså snakk om Step. Det er vel noen uker siden forrige gang jeg var på den, og det merket jeg, for denne gangen både holdt jeg ut lenger og ga mer. Jeg hadde nesten blodsmak i munnen på slutten, og selv om det var skrekkelig var det også litt digg. Det får meg jo til å føle meg så innmari sprek.
Nå gleder jeg meg til 70 minutter spinning med Jonas i morgen; ifølge timeplanen ser det ut til at han er tilbake. Yay! I en perfekt verden hadde jeg vært tøff nok til å si at jeg savnet ham forrige mandag, men det kommer selvfølgelig aldri til å skje. Kanskje jeg skal prøve å fokusere på spinningen i stedet.
Kommentarer
Legg inn en kommentar